Bærekraftig utvikling er: "Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov".
Begrepet ble først brukt av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling i 1987.
Gjennom bærekraftig produksjon og innovasjon skal oppdrettsnæringen være med på å nå FNs bærekraftsmål. De 17 bærekraftsmålene tar for seg miljø, økonomi og sosiale forhold, og åtte av bærekraftsmålene er spesielt viktige for næringen:
Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre næring
Det er mangel på sjømat i verden, og mangel på sjømat i kostholdet leder til dårligere folkehelse, ifølge WHO. Norge kan bidra med bedre matsikkerhet og bedre ernæring ved økt produksjon av sjømat, blant anved å ta vare på alt råstoffet og redusere svinn og utnytte biprodukter som råvare i fiskefôr.
Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle
Produsere sunn og næringsrik sjømat.
Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst, sysselsetting og anstendig arbeid
Bidra til attraktive arbeidsplasser, gode arbeidsforhold, lønnsomhet i alle ledd basert på like konkurransevilkår og reguleringer direkte i produksjon og omsetning i tillegg til ringvirkningene både innenlands og i eksportmarkedene. Videre vil bedre utnyttelse av havets ressurser som matkilde bidra til målsetningen.
Mål 9: Innovasjon og infrastruktur
Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon. Pådriver for utvikling av ny teknologi, smartere produksjon og effektiv transport. Økt bearbeiding vil føre til økt restråstoff som igjen gir flere arbeidsplasser og verdiskaping.
Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
Sørge for bærekraftige forvaltning og effektiv bruk av høstbare ressurser i havet, redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden og i produktutvikling, kontinuerlig ha som målsetning og redusere relevante miljøfotavtrykk.
Mål 13: Stoppe klimaendringene
Bidra til etterlevelse av Paris-avtalen om reduksjon av klimagassutslipp.
Mål 14: Liv under vann
Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Bidra til bærekraftig høsting og produksjon, helhetlig forvaltning av de marine ressursene, god dokumentasjon av miljøtilstand og ressursuttak. Høste lenger ned i næringskjeden. Unngå utkast av bifangst og slo.
Mål 15: Liv på land
Økt høsting av biomassen fra havet for å bidra til matvaresikkerheten og for å dekke behovet for sjømat, må også ha som formål og redusere presset på landareal, artsmangfoldet og økosystemene på land.
Bærekraft og miljø i lakseoppdrett
I 2009 lanserte regjeringen en strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Den trekker frem fem områder der oppdrett påvirker miljøet.
Disse er:
- Genetisk påvirkning og rømming
- Forurensning og utslipp
- Sykdom
- Arealbruk og fôrressurser
I 2015 la regjeringen frem en stortingsmelding om vekst i oppdrettsnæringen. Meldingen legger opp til at vekst skal styres av miljøindikatorer. Ettersom forskjellige produksjonsområder i Norge har ulike miljøutfordringer, kan noen lokaliteter og områder tåle vekst bedre enn andre.
I dag er rømt oppdrettsfisk og lakselus regnet som de største miljøutfordringene fra oppdrettsnæringen. Les mer om rømming her. Les mer om lakselus her.
Bærekraft, sosiale forhold og økonomi
Ifølge en rapport utarbeidet av Nofima, sysselsatte sjømatnæringen i Norge 96.000 personer i 2023, inkludert ringvirkninger.
Den totale verdiskapingen var i samme år på 139 milliarder kroner.
Havbruksnæringen er størst i norsk sjømatindustri og står for over halvparten av den totale verdiskapingen. Dette tilsvarer 74 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Havbruk skaper direkte arbeidsplasser for 41.600 mennesker, og sysselsetter ytterligere 54.000 arbeidsplasser hos leverandører, underleverandører og serviceselskaper.
Verdiskapingen i havbruk med ringvirkninger utgjør med 53 % den største delen av samlet verdiskaping fra sjømatnæringen. Fiskeri og dets ringvirkninger følger deretter med 22 milliarder kroner, tilsvarende 13 % av verdiskapingen.
De siste 20 årene har sjømatnæringen fått stadig større betydning for verdiskapingen. Fra 2010 til 2015 utgjorde sjømatnæringen mellom 1 og 1,5 % av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP), men etter 2016 har den utgjort mellom 1,8 og 2,3 % av BNP.
Nyttige linker
NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping
Her finner du FNs bærekraftsmål
Nofima: Verdiskapning på 139 milliarder kroner i 2023.
Her kan du se hvordan norsk havbruk påvirker miljø, økonomi og samfunn.