Alle vet at fisk er sunt. Men hvor mye bør du spise og hva slags fisk er sunnest? For første gang kan norske forskere gi deg svaret. Er du over femti år, røyker og prøver etter beste evne å gjemme unna bilringen rundt magen? Da bør du stikke innom fiskehandleren i dag. For første gang er mytene om fiskens helsebringende effekter gjennomgått og oppsummert i Norge. Og
konklusjonen er klar: Fisk er bra for alle, og spesielt for deg.

- Det er et ordtak som sier at spiser du fisk, så holder du deg frisk. Det vil jeg si at forskning nå bekrefter, sier
forsker Rune Larsen ved forskningskonsernet Nofima. Han har gjennomgått all tilgjengelig litteratur om helsefordelene ved fisk, og avslører sannheter og myter i en ny brosjyre. For ikke alt som skrives om sjømat må tas for god fisk.

Godt for hjertet

Forskerne er uenige om mange ting når det gjelder fisk, men at det er godt for hjertet, er det ingen tvil om.
Tidlig på 1970-tallet sammenlignet forskere kostholdet og forekomsten av hjerte- og karsykdommer hos grønlandske inuitter og dansker. De fant at inuittene var langt sunnere, og spiste langt mer fisk. Er du disponert for hjerte- og karsykdommer, bør du altså legge makrell i handlekurven i dag. Fettsyrene i fisk virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer og er bra for kolesterolet. De er det mest av i feit fisk, men mager fisk gjør også susen, ifølge fiskeforsker Larsen.

Biff eller torsk

- Mager fisk inneholder også en del gode fettsyrer, men et poeng som ofte blir underslått, er at den magre fisken erstatter inntaket av mettet fett fra kjøtt, sier han.
- Men indrefilet fra okse er jo også magert kjøtt. Hvis man ikke liker fisk, betyr det at det viktigste er å få i seg feit fisk, og så kan man heller spise biff istedenfor torsk?
- Til nå er helseeffektene hovedsakelig knyttet til fettet og dermed kan man si at laks og makrell er mer bedre enn torsk.
Jeg tror likevel at mager fisk og skalldyr er sunnere enn kjøtt, og jeg synes man bør både spise mager og fet fisk. To fiskemåltider i uka er bra, man jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale mer, sier Larsen.
Også mot leddgikt er det bra med fisk. Rapporten fastslår at omega-3-fettsyrer lindrer smertene og reduserer stivheten om morgenen. Men da er det nok en gang feit fisk som gjelder.

Bra for gravide

- En myte jeg kan avkrefte med en gang, er at gravide ikke bør spise fisk. Enkelte typer bør man holde seg unna, som gjedde
og noen andre rovfisker, men ellers viser det seg at fisk er viktig for både kvinnen og for fosteret, sier Larsen.
Mattilsynet fraråder gravide og ammende å spise gjedde, abbor over 25 cm og vill røye og ørret over én kilo, fiskelever og
pålegg av fiskelever, samt brunmat fra krabbe og eksotisk fisk som hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Men særlig makrell, laks, sild og kveite kan gravide trygt spise. Inntak av feit fisk under svangerskapet gjør a fosteret får i seg fettstoffer som er viktige for utviklingen av hjernen, nervene og øynene. Enkelte forskere mener at fisk i løpet av det første leveåret gir barn bedre motoriske og sosiale evner, økt intelligens og bedre syn. Men rapporten slår fast at det er for lite forskning på området, med til dels motstridende resultater.

Ingen krefteffekt

Ikke alle lidelser kan kureres med en boks makrell i tomat. Rapporten heller kaldt saltvann i blodet på fiskefanatikere som vil behandle kreft, tarmsykdommer, depresjon og Alzheimer med ørret og kolje. I enkelte dyreforsøk og befolkningsstudier ser det ut til at fisk kan forebygge og bremse utviklingen av visse typer kreft. Men de fleste andre studier viser ingen effekt.
- Noen studier viser kanskje en viss effekt mot kreft, andre ingen effekt, og noen studier kan tendere mot en negativ
effekt. Så overfor kreft ser ikke fiskekonsum ut til å hjelpe, sier Larsen.

Tarmsykdommer og depresjon

Studiene av grønlandske inuitter viste, foruten lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer, at de også hadde mindre tarmsykdommer. Men foreløpig er det ingen studier som kan fastslå at dette skyldes inuittenes fiskeinntak. Omega 3-fettsyren DHA er en viktig del av hjernens sammensetning, og en har derfor antatt at feit fisk vil virke positivt mot depresjon, Alzheimer, ADHD og schizofreni. Men heller ikke her kan forskerne si noe sikkert.
- Det fins enkelte studier som viser at psykisk syke kan få en gunstig effekt av å spise fisk. Men her trengs det mer og bedre forskning før vi kan komme med anbefalinger, sier Larsen.

Ingen effekt på blodtrykk

Lider du av høyt eller lavt blodtrykk er det heller ingen grunn til å kaste seg over fiskedisken. Fisk har, etter det forskerne kjenner til, ingen effekt på blodtrykket. Heller ikke mot uregelmessig hjerterytme eller slag kan fisk sies å ha en beviselig effekt. For høyt kolesterolnivå gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Fisk er bra for å øke innholdet av det gode kolesterolet (HDL), men det er balansen mellom det gode og det dårlige kolesterolet (LDL) som er viktig. Forskerne er uenige i om inntak av fisk har effekt på LDL-kolesterolet og det totale kolesterolnivået.

Rikt på næringsstoffer

Selv er Larsen opptatt av å framheve at det finnes mange andre positive sider ved sjømat enn omega 3.
- Fisk inneholder store mengder selen og jod, og en rekke vitaminer, særlig A- og D-vitamin, og B12, sier han.
Han nevner også et stoff som heter taurin, som finnes særlig i skjell og skalldyr.
- Det fins indisier som antyder at det kan ha en positiv effekt sammen med omega 3-fettsyrene. Men det er lite forskning på området, så jeg er selv i gang med et forskningsprosjekt. Vi ser også på hvordan tilberedningen av fisk påvirker næringsinnholdet. Vi tror at jo mindre fisken er behandlet, jo bedre, sier han. Og dét kan jo tas som en oppfordring til å velge sushi til middag i kveld.

Artikkelen finner du her.