I Norge har inntaket av fett blitt redusert de siste 30 år, men samtidig har kroppsvekten for menn i alderen 40-42 år økt med omtrent 9 kg. Skal fettinntaket reduseres, så er det viktig å tenke på hvilket fett som spises. Eskimoene kunne ha et kosthold på opp mot 80 prosent fett, uten å legge på seg eller bli syke.

Kilde: Jannicke Fugledal Remme, forsker ved Møreforsking i Ålesund
Sunnmørsposten 23. juni 2005

Fett er mer enn god isolasjon og overvekt. Fett er livsviktig. Fettet har mange funksjoner i kroppen, og vi fungerer ikke uten. Faktisk består hver eneste celle i kroppen av en fettmembran som regulerer hva som skal inn og ut av cellene våre. Denne membranen fungerer best når den har riktig sammensetning. Fett forbindes ofte med mettet og umettede fettsyrer, men er mye mer. En del viktige hormoner og vitaminer også fett.
Fett har lenge vært en syndebukk i forhold til fedme. For å hindre fedme har det de siste årene blitt produsert en fettfri eller fettfattig versjon av nesten hvert eneste produkt på markedet. Et lite paradoks er at utbredelsen av fedme i USA og Europa har skjedd samtidig med framvekst av lettindustrien. I Norge har inntaket av fett blitt redusert de siste 30 år, men samtidig har kroppsvekten for menn i alderen 40-42 år økt med omtrent 9 kg. Skal fettinntaket reduseres så er det viktig å tenke på hvilket fett som spises. Sunt fett har nemlig like mange kalorier som annet fett.

Mindre fett
I Norge er det anbefalt at fett ikke skal bidra med mer enn maksimalt 30 prosent av det vi spiser. Av dette bør minst 20 prosent være sunt fett, som er umettede fettsyrer. Denne anbefalingen er basert på våre levevilkår. Ulike folkeslag har svært varierende fettinnhold i kostholdet. I India finnes det en stamme som har et kosthold som kun gir de 2 prosent fett i kostholdet, mens eskimoene er kjent for et svært høyt fettinnhold, opp mot 80 prosent. Grunnen til at eskimoene kan spise så mye fett uten å bli overvektige eller få hjerteinfarkt, er at fettet de spiser er sunt, det har en riktig sammensetning av fettsyrer og inneholder nok antioksidanter. Antioksidantene passer på at fettet holder seg sunt.
Så man kan spise fett uten å bli fet. Fett i maten forsinker opptaket av karbohydrater og holder dermed blodsukkeret stabilt, slik at vi ikke blir så fort sultne. Dessuten holdes blodets insulin nivå lavt. Dette hormonet (insulin) er ikke bare nødvendig for å lagre sukker som glykogen (energilager) i musklene, det trengs også for å bygge opp kroppens fettreserver. Karbohydrater (bl.a. sukker) kan derfor gjøre en fet, og insulin er nå funnet å være en viktig risikofaktor for utvikling av blant annet hjerte- og karsykdom.

Fettsyrer
Fettsyrer er den typen fett som har størst påvirkning på helsen. Det er det umettede fettet som er sunt, særlig det som er flerumettet. Fettsyrer som er nødvendige for vekst, god helse og reproduksjon, men som kroppen ikke produserer selv, er essensielle. De må inn via kostholdet. Minst 23 fettsyrer er klassifisert som essensielle, og de er viktige i biologiske membraner og påvirker gjennomtrengeligheten til membranen for vann, sukker og metallioner, i tillegg til eikosanoid syntese. Alle de livsviktige fettsyrene er flerumettet.
Flerumettet fett er kjent for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, men omega 3-fettsyrer er også livsviktige og utgangspunkt for flere funksjoner i kroppen. Omega 3-fettsyrer er viktig for utvikling av et normalt sentralnervesystem, øyne og hjerne. Positive effekter av omega 3-fettsyrer er også knyttet til reduksjon av kolesterol, redusert blodtrykk, ernæring for spedbarn og gravide, psoriasis, Alzheimers sykdom, bedre forplantingsevne, bedre vektkontroll og leddhelse, og visse typer depresjoner. Tran er et av få helsekostprodukter som norske myndigheter anbefaler.

Dette er en forkortet utgave. Les artikkelen i sin helhet i Sunnmørsposten.