Matmyndigheter i både Norge, EU og USA er helt uenige med den amerikanske forskergruppen som hevder at man ikke bør spise oppdrettslaks mer enn tre ganger i året. Her kan du lese mer om den kompliserte bakgrunnen for saken.

Kilde: Vitenskapskomiteen for mattrygghet

De amerikanske forskerne publiserte resultatene sine første gang i tidsskriftet Science i 2004. Da ble konklusjonen tilbakevist av matmyndigheter i Norge og internasjonalt. Nå er diskusjonen blusset opp på nytt. Bakgrunnen for saken er så komplisert at få medier tar seg tid til å forklare den. Nedenfor følger en redegjørelse fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet:

De amerikanske forskerne fortsetter å benytte risikovurderingsmetoder som ikke er internasjonalt anerkjent. Siden 2004 har det i flere avis- og medieoppslag blitt referert til studier av organiske miljøgifter som dioksiner, PCB og andre klorholdige forbindelser i villaks og oppdrettslaks verden over. Det konkluderes med at inntaket av laks, spesielt oppdrettslaks, bør begrenses betydelig. Risikovurderingsmetodene som er benyttet i disse artiklene er hentet fra de amerikanske miljøvernmyndighetene (US.EPA). Disse metodene avviker på flere punkter fra hvordan anerkjente internasjonale (WHO/JECFA), europeiske (EFSA) og norske myndigheter (VKM) utfører risikovurderinger og deres konklusjoner har ikke støtte blant nasjonale og internasjonale risikovurderingseksperter på matområdet.

Det er komplisert å forklare hva som er forskjellen på EPA-retningslinjene og risikovurderingene foretatt av blant annet EU, JECFA/WHO og VKM. Kort fortalt er det nå vitenskapelig akseptert innen risikovurdering av kreftfremkallende stoffer, å skille mellom stoffer som direkte skader arvematerialet (DNA), og de som ikke gjør det. For de stoffene som ikke skader arvematerialet, som PCB og dioksiner, er det vanlig å fastsette tolerable inntaksverdier (TWI) på grunnlag av den mest følsomme effekten. Under denne terskeldosen foreligger ingen risiko. Beregninger basert på et vanlig norsk kosthold, der oppdrettlaks spises jevnlig, medfører ikke overskridelse av TWI.

I motsetning til de aller fleste benytter ikke EPA et slikt vurderingsprinsipp. EPA antar at det også for kreftfremkallende stoffer som ikke direkte skader arvestoffet, ikke foreligger en nedre grense for kreftfremkallende effekt. Det brukes matematiske modeller for å beregne kreftrisiko helt ned til null eksponering noe som fører til at det også fremkommer et tall for risiko ved lave nivåer som ikke er forbundet med risiko. Denne metodikken er basert på vitenskapelige prinsipper som ikke lengre er gangbare. De amerikanske matvaremyndighetene, US.FDA derimot benytter den internasjonale anerkjente metoden (JECFA/WHO) og nøler ikke med å anbefale inntak av all slags laks.

Når det gjelder tolerable inntaksverdier satt av EU og Verdens helseorganisasjon (WHO), har disse tatt hensyn til at dioksiner og dioksinliknende PCB er kreftfremkallende i forsøksdyr ved en mekanisme som ikke skader arvematerialet. TWI-verdien for dioksiner og dioksinliknende PCB baserer seg på at fosteret og barnet rett etter fødsel er mest følsomt for dioksinpåvirkning. Kreftrisiko foreligger først ved høyere eksponering. TWI-verdien er avledet fra forsøk i dyr og det er lagt inn en betydelig sikkerhetsmargin i den endelige anbefalingen. Selv ved en moderat overskridelse av TWI vil en ikke oppleve helseskade, bare redusert sikkerhetsmargin.

Positive med fisk
Befolkningen blir anbefalt å øke fiskekonsumet (generelle råd, Sosial- og helsedirektoratet) fordi fisk virker positivt inn på helsen ved at viktige næringsstoffer tilføres som f. eks fiskefettsyrer. Disse beskytter bl.a. mot hjerte- og karsykdommer og har andre gunstige helseeffekter også hos gravide. Det anbefales også et variert inntak av fet og mager fisk (for eksempel torsk). Et variert kosthold med mer fisk, både fet og mager er det som anbefales. Vitenskapskomiteen for mattrygghet arbeider for tiden med en stor helsevurdering av fisk og annen sjømat i norsk kosthold. Konklusjonene fra dette arbeidet skal behandles i Hovedkomiteen 14. februar 2006. Tilsvarende vurderinger er foretatt blant annet i Danmark, Storbritannia og i EFSA.

Kontaktpersoner:
Janneche Utne Skåre, Leder av Faggruppe 5, tlf. 23 21 62 00/ 90 54 03 84

Jan Alexander, Leder av Faggruppe 4, Nestleder av Faggruppe 5, tlf. 22 04 22 53/90 62 23 16

Kilde:www.vkm.no