| - Oppdrettsfisk renere enn norsk kjøtt |
|
|
| Skrevet av www.bt.no/Havforskningen | |
|
Det er større sjanse for å bli syk av å spise norsk kjøtt enn oppdrettsfisk, fastslår havforskere som vil avlive myter om norsk havbruk. - Oppdrettsfisk er ikke full av medisiner og er slett ikke annenrangs mat, fastslår Havforskningsinstituttet offensivt på sine nettsider. Samtidig vendes oppmerksomheten mot tilstanden i norsk landbruk. - I dag er fiskeoppdrett nesten antibiotikafri, mens det derimot brukes betydelige mengder antibiotika til kyr og griser, uttaler Øivind Bergh, gruppeleder for forskningsgruppen Fiskehelse og sykdommer ved Havforskningsinstituttet. Trygg mat - Bare til jurbetennelse hos kyr, som er svært utbredt i landbruket, brukes det mer antibiotika enn til all norsk fisk til sammen. Det er ingen grunn til å tro at oppdrettsfisk er mindre trygg mat enn landbruksprodukter, tvert imot. De vanligste sykdommene hos mennesker i Norge som skyldes smitte fra mat, kommer fra varmblodige dyr, ikke fra fisk, legger Bergh til. Hans kollega, forskningsdirektør Ole J. Torrissen, påpeker videre at folk som deltar i såkalte blindtester, oftest foretrekker oppdrettsfisk fremfor villfisk. Men får de vite at det er oppdrettsfisk de smaker, går kvalitetsoppfatningen automatisk ned. Torrissen tror oppfatningene henger igjen fra oppdrettsnæringens barndom på 1980-tallet. Den gang var medisinforbruket høyt, og det oppsto en lang rekke miljøproblemer rundt anleggene. Helserisiko? Men ikke all forskning friskmelder oppdrettsfisken. En artikkel i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Science skapte mye oppstyr tidligere i år. Konklusjonen var at oppdrettslaks inneholder så mye miljøgifter at folk ikke bør spise mer enn ett laksemåltid i måneden. Sjømatforskere i Bergen mener påstanden var basert på en omstridt modell for vurdering av helserisiko. De hevder derimot at anerkjente risikomodeller som brukes av Verdens helseorganisasjon og EU fastslår at det er trygt å spise flere laksemåltider i måneden. Havforskningsinstituttet fastslår også at det er en myte at oppdrettsanleggene forurenser sine nære sjøområder. Det finnes i dag ingen problemer med utslipp av antibiotika til sjø, og at mange andre miljøproblemer er luket vekk ved bedre lokalisering av oppdrettsanleggene, fremholdes det. Uløste problemer Men bildet er ikke helt rosenrødt i forskernes øyne. Oppdrettsnæringen har to alvorlige problemer som ennå ikke er løst: Lakselus og rømt fisk. Også oppdrett av nye arter vil skape nye miljøutfordringer, fastslår forsker Pia Kupka Hansen. Havbruksnæringen anklages fra flere hold anklages for dårlig ressursutnyttelse, men forskningsdirektør Ole J. Torrissen er uenig. - Med tanke på fôr er det langt mer effektivt med oppdrett av fisk enn med oppdrett av svin eller fjørfe. De etiske problemstillingene omkring fôr er ikke større i fiskeoppdrett enn de er i landbruket, sier han til Havforskningsinstituttets nettside (www.imr.no). Forskningsdirektør Torrissen var ikke tilgjengelig for utfyllende kommentarer i går. Han påpeker i artikkelen at det trengs 1,2 kilo tørrfôr for å produsere ett kilo laks. Det er omtrent bare halvparten av den fôrmengden som må til per kilo svin eller broiler. Bellona positiv Miljøstiftelsen Bellona deler langt på vei forskernes positive statusrapport. - Store fremskritt for havbruksnæringens miljøtilstand har gått folk hus forbi, og myter og misforståelser preger opinionens bilde, skriver Bellonas Marius Dalen og Marius Holm i en artikkel i Havforskningsinstituttets utgave av Havbruksrapporten for 2004. Men selv om også Bellona mener myter må avlives, slår Holm og Dalen fast at næringen ennå ikke fått den største miljøutfordringen under kontroll, nemlig de høye rømningstallene fra oppdrettsanleggene. Kilde: www.bt.no |
| < Forrige | Neste > |
|---|

English
